Nyheter og reportasjer

Medisinsk nytt

    Ragnhild Ørstavik
    Se alle artikler
    Ragnhild Ørstavik

    Tidsskriftet

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Hold kroppstemperaturen nede etter hjertestans

    Hold kroppstemperaturen nede etter hjertestans

    Selv moderat økt kroppstemperatur øker risikoen for nevrologisk skade etter hjertestans (Arch Intern Med 2001; 161: 2007–12). Det viser en studie av 151 pasienter, der man målte temperaturen regelmessig de første to døgnene etter gjennomgått hjerte-lunge-redning. Pasienter med kjent infeksjon eller forhøyet C-reaktivt protein ved innkomst, ble ekskludert. For hver grads økning i gjennomsnittstemperaturen over 37˚C, var risikoen for nevrologisk skade etter seks måneder mer enn doblet.

    Kronisk myelogen leukemi

    Kronisk myelogen leukemi

    Ved kronisk myelogen leukemi dannes et fusjonsgen, BCR-ABL, etter en translokasjon mellom kromosom 9 og 22 (Blood 2001; 98: 1732–8). Studier av 253 pasienter viser at det hos noen pasienter også forekommer delesjoner i kromosom 9. I denne tverrsnittsundersøkelsen var forekomsten av slike delesjoner assosiert med kortere overlevelsestid (median overlevelse 38 mot 88 måneder i gruppen med og uten delesjoner). Dersom funnene bekreftes i oppfølgingsstudier, bør bestemmelse av delesjonsstatus inngå i prognostiske vurderinger.

    Fedme i Amerika

    Fedme i Amerika

    Overvekt som økende helseproblem i den vestlige verden bekreftes av en omfattende spørreundersøkelse (JAMA 2001; 286: 1195–1200). Nesten 200 000 personer i USA svarte på telefonhenvendelsen. Én av fem har en kroppsmasseindeks på mer enn 30 kg/m2, som tilsvarer Verdens helseorganisasjons definisjon av fedme. 7,3 % av de spurte hadde diabetes mellitus, og den kombinerte prevalensen av fedme og diabetes var nesten 3 %.

    Langdistanseflyvninger og lungeemboli

    Langdistanseflyvninger og lungeemboli

    I sju år ble alle tilfeller av lungeemboli som oppstod på Charles De Gaulle-flyplassen i Frankrike registrert (N Engl J Med 2001; 345: 779–83). Det dreide seg om 56 bekreftede tilfeller hos i alt 135,29 millioner passasjerer. Insidensen av lungeemboli økte med lengden på den tilbakelagte flyreisen, og var særlig stor hos personer som hadde fløyet mer enn 500 mil (1,5 mot 0,01 per million passasjerer). Antakelig oppstår embolien som en følge av at passasjeren begynner å bevege seg etter langvarig immobilisering. Selv om verdien av forebyggende tiltak mot lungeemboli ikke er bekreftet gjennom systematiske undersøkelser, bør slike vurderes innført på lange flyreiser.

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 10. oktober 2001
    Utgave 24,  10. oktober 2001
    Tidsskr Nor Lægeforen 10. oktober 2001
    121
    : 
    2875
    Publisert: 10. oktober 2001
    Utgave 24, 10. oktober 2001
    Tidsskr Nor Lægeforen 2001
    121
    : 
    2875
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på