Bente Mikkelsen (f. 1959):
– Overlege, Kvinneklinikken, Sykehuset Østfold, Fredrikstad
– Mellomfag i politisk-økonomisk sosiologi, cand.med. 1987, Universitetet i Oslo, NAVF-stipend Nevrofysiologisk Institutt 1983–86, spesialist i fødsels- og kvinnesykdommer 1996. Mastergradsstudiet i administrasjon og ledelse, 2001.
– Ylf-styret 1988–90, landstyrerepresentant Legeforeningen 1990–91, 1994–95, 1996–2001. Hovedtillitsvalgt, Østfold fylkeskommune, Ylf 1990–93, valgt revisor Ylf 1994–96, leder Østfold Lægeforening 1994–97, sentralstyremedlem Legeforeningen 1998-–2001, nestleder av Norsk overlegeforening 2000 og leder i 2001.
– Leder for spesialitetskomiteen for fødselshjelp og kvinnesykdommer 1996–97. Medlem Nasjonalt råd for spesialistutdanning og legefordeling, 1998–01, medlem spesialitetsrådet, 1998–2002.
1 Mine meritter er et speilbilde av de utfordringer jeg har møtt: ny struktur for forhandlinger blant primærleger i Østfold, likestilling, gruppeføring, ledelse, internasjonalt arbeid, legers rettssikkerhet, kollegiale ordninger og håndtering av medisinske feil. Min styrke er kreativitet, idérikdom, at vanskelige situasjoner utfordrer meg, og at jeg har forhandlingserfaring. Bidragene mine har vært preget av konkrete løsninger for fellesskapet etter prinsipielle, politiske avklaringer.
Legeforeningen vil styrkes dersom de faglige foreningene får større plass i organisasjonen. Sosiologi- og masterstudiet i helseadministrasjon har gitt meg et analyseverktøy, og jeg liker å lytte til og samhandle med andre. Jeg har et stort nettverk av positive mennesker både i og utenfor Legeforeningen.
2 Helseforetaksreformen er den store utfordringen akkurat nå. Legene må ta ledelsen. Beslutningsgrunnlaget må være medisinsk, og rammebetingelsene må sikre kvalitet og fagutvikling. Hjelpemidlene blir belønningssystemer, lederrekruttering, utdanning og forskning. Finansieringssystemet må bli logisk. Samarbeidet med universitetene bør styrkes, forskning prioriteres og sykehusforetakene må se seg selv som det de er – kompetansebedrifter. De nye foretaksstyrene og vår nye avtalemotpart, NAVO, må se legevirksomhet som foretakenes kjernevirksomhet. Målet er å få lønns- og arbeidsbetingelser som avspeiler legenes betydning og funksjon. Andre store utfordringer er
Legeforeningens politikk vedrørende det økende antall nye leger, opprettholdelsen av en god nasjonal spesialistutdanning, evaluering av turnustjenesten og å sikre at de nye helsereformene gir pasienten en sammenhengende helsetjeneste.
3 Legeforeningen bør profilere faglig forankret omsorg for pasienten. Når det blåser liberale vinder med kontrakter, konkurranseutsetting og fokus på produksjon, må Legeforeningen fortsette å være en garantist og en pådriver for et godt, sammenhengende og dekkende offentlig helsetilbud. Vi må etterkomme samfunnets ønske om åpenhet og dokumentasjon, og gjøre dette med en etisk bevissthet om beskyttelse av pasientens rettigheter.