Tonsatte eksponeringer
Regin Hjertholm bor i Bergen. I sene høstkvelder og ufyselige vinternetter jakter han på sin versjon av Vestlandet. Ikke den vakre og dramatiske naturen, men et nedlagt skipsverft, en stemning under en bro eller en bil parkert på en kai. Time etter time står han der og eksponerer film, med kamera rettet mot det minst estetiske og det mest ordinære av menneskets skaperverk. På sitt beste skaper han stor fotografi av ingenting, skriver kollega Morten Krogvold om bildeserien Nattbilder . Den skal helst, i likhet med de andre fotografiene til Hjertholm, oppleves sammen med musikk: Jan Garbarek, Anne Grete Preus og The Savage Rose sier noe om sjangervalget.
På samme vis var det med Flyprosjektet , en serie fotografier som måler 2 x 2 meter i utstillingsformat. I 1997 og -98 vandret bildene fra en kraftstasjon inne i Sauda-fjellet, via Fredrikstad, Tromsø og Stavanger til hjembyen. Hele tiden installert i mørke rom og med spesialkomponert musikk av Nils Petter Molvær.
Forarbeidet tok fem år. 60 amatørmodeller stilte opp, testet korsetter og strikkhopp og endte opp med friere svev fra trampoline og stillaser. Forut hadde Hjertholm samtaler med psykoterapeut, idé- og kunsthistoriker, men også teknisk assistanse fra turnere, brannmenn og sirkusartister. 1 800 hopp og like mange negativer ble til 18 komposisjoner. De er alle signert tre fotografer: Regin Hjertholm, Svein Ove Kirkhorn og Bjørn-Eivind Årtun.
– Så lenge prosessen er det viktigste, har det ingen betydning hvem av oss som trykte på utløseren, sier Hjertholm. Han satte særlig pris på anmeldelsen i Stavanger Aftenblad (2). I panegyriske termer ble utstillingen løftet ut av tid og rom, og plassert der kunstnerne håpet den ville treffe: i det eksistensielle. Slik utfordret den kunstneriske opplevelsen angsten som Søren Kierkegaard kalte frihetens svimmelhet.