Ut av lukkede rom
Det er sykehusdirektørene som utpeker medlemmer i de kliniske etikkomiteene, som har 5–12 medlemmer. Leger er i flertall, men også sykepleiere, sykehusprest, jurist, representant fra pasientorganisasjoner og legfolk er medlemmer. – Vi anbefaler minimum åtte, fordi det er vanskelig å samle alle i en travel klinisk hverdag, sier Thorleifsson.
Hun trekker frem det å finne sin plass i sykehusstrukturen, som den største bøygen. Håpet er at øremerkede midler vil gjøre det mulig å ansette sekretærer for de lokale komiteene, og at regionsykehusene fungerer som kompetansesentre for sine respektive områder.
Blant aktuelle prinsippsaker siste år nevnes retningslinjer for «R–», obduksjonsprosedyrer og hva sykehusene skal gjøre når medisinske feil avdekkes. I enkeltsaker, prospektive og retrospektive, står klargjøring av roller på agendaen, spesielt i behandling av alvorlig syke barn.
Informasjon er et problem, å la den kvalifiserte diskusjon komme ut av de lukkede rom: – Etikkomiteens medlemmer er ofte de eldste, mest erfarne legene og fungerer som rollemodeller ute i avdelingene. Hvordan skal vi bli mer synlige i sykehuset, bli brukt uten at det nære og såre blir tråkket på? spør den nasjonale koordinatoren.
– Store sykehus har informasjonsavdelinger, men driver først og fremst utadrettet virksomhet. Intranett, elektronisk diskusjonsforum og videokonferanser kan være en aktuell strategi. Vi har også erfart at seminarer, slik komiteen ved Aker sykehus er god på, når bredt ut, sier Eline Thorleifsson.