Ingen bør dø forgjeves
På symposiet la overlegene Lena Danielsson og Johan-Arnt Hegvik fra henholdsvis Tromsø og Trondheim frem sine erfaringer fra regionale ressursgrupper som er dannet i hver helseregion for å styrke arbeidet med organdonasjon. Ved en retrospektiv gjennomgang av dødsfall ved Regionsykehuset i Trondheim kom det frem at ved flere dødsfall der pasienten i ettertid ble vurdert som potensiell donor, var pasienten ikke blitt meldt som dette, og de pårørende var ikke blitt spurt om sitt syn.
Bare gjennom en bedre registrering av dødsfall og identifiseringen av potensielle organgivere ved sykehus kan tilgangen på organer bli bedre. Ingen potensiell organdonor bør dø forgjeves, som det ble sagt, altså uten at spørsmålet om organdonasjon er tatt opp med de pårørende. Dette krever vedvarende oppmerksomhet fra det aktuelle helsepersonellet, særlig leger og sykepleiere ved intensivavdelingene. Personalet har ofte hardt arbeidspress og har sin oppmerksom rettet mot ett mål: å redde livet til pasienten. Når nederlaget og døden er uunngåelig, må de mobilisere nye krefter for å forberede en mulig donorsituasjon.
Stortinget har vedtatt at organdonasjon skal inngå i de regionale helseplaner, at donorsykehusene skal sikres økonomisk kompensasjon, og at Rikshospitalet skal sikres ressurser til sin transplantasjonsvirksomhet. De nye helselovene endrer ikke forholdene for organdonasjon og organtransplantasjon, men det er likevel spenning knyttet til hvordan statlig overtakelse av alle sykehus vil slå ut.