Nyheter og reportasjer

Medisinsk nytt

    Ragnhild Ørstavik
    Se alle artikler
    Ragnhild Ørstavik

    Tidsskriftet

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Fritt frem for folsyre

    Fritt frem for folsyre

    De siste årene har man anbefalt gravide kvinner å ta 400 mg folsyre daglig for å forebygge nevralrørsdefekter hos fosteret. Foreløpig har det ikke vært klart hvorvidt denne intervensjonen kan øke risikoen for misdannelser eller avbrutte svangerskap (Lancet 2001; 358: 796–800). En studie av over 23 000 kinesiske førstegangsgravide viser imidlertid at antall aborter hos dem som tok anbefalt tillegg av folsyre, var det samme som hos kvinner som ikke tok noen form for vitamintilskudd.

    Glutamat

    Glutamat

    Glutamat er en viktig nevrotransmitter i sentralnervesystemet (Nature Medicine 2001; 7: 1010–5). For høye nivåer av aminosyren kan føre til skade på nerveceller, eksotoksisitet. Dette har vært foreslått som én av de patologiske mekanismene ved sykdommer som multippel sklerose, hjerneslag og nevrodegenerative sykdommer. Studier av høymaligne hjernesvulster viser nå at tumorveksten øker med økende glutamatnivå. Videre minskes veksten dersom man hemmer glutamatreseptorene. Disse funnene kan kanskje benyttes til å utvikle nye behandlingsmetoder ved blant annet den mest alvorlige formen for hjernesvulst, glioblastoma multiforme.

    Mange senskader av meningitt

    Mange senskader av meningitt

    Barn som gjennomgår meningitt har ti ganger så stor risiko for utviklingshemning enn andre, viser en britisk oppfølgingsundersøkelse (BMJ 2001; 323: 533-6). 32 av 1 717 barn døde i løpet av det første året etter sykdommen. 16 % av barna hadde en moderat til alvorlig utviklingshemning etter fem år. Det var flest komplikasjoner forbundet med sykdom den første levemåneden, og store forskjeller mellom infeksjoner med ulike agenser.

    Ja takk, begge deler

    Ja takk, begge deler

    Nesten 80 % av deltakerne i en omfattende amerikansk spørreundersøkelse mente at de foretrakk kombinasjonen av skolemedisin og alternative behandlingsformer fremfor én av delene (Ann Intern Med 2001; 135: 344–51). Felles for deltakerne var at alle hadde benyttet begge deler i løpet av det siste året. 70 % oppsøkte vanligvis legen først. I mange tilfeller unnlot pasienten å opplyse legen om at han eller hun også benyttet alternativ terapi, men bare 20 % av disse fryktet at legen ville reagere negativt.

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 30. september 2001
    Utgave 23,  30. september 2001
    Tidsskr Nor Lægeforen 30. september 2001
    121
    : 
    2771
    Publisert: 30. september 2001
    Utgave 23, 30. september 2001
    Tidsskr Nor Lægeforen 2001
    121
    : 
    2771
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på