Aktuelt

Helsepolitikk på valgmenyen

    Ingrid Høie
    Se alle artikler
    Ingrid M. Høie

    Email: ingrid.hoie@legeforeningen.no

    Tidsskriftet

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Kortere helsekøer, gjennomføring av vedtatte handlingsplaner og egen-andeler på legetjenester er gjengangere blant partienes helsepolitiske valgkampsaker.

    Artikkel

    Fastlegeordningen er i gjenge, vedtaket om statlig overtakelse av sykehusene er i boks og i mediene troner avgiftskutt øverst på valgmenyen. Helsepolitikk glimrer likevel ikke helt med sitt fravær i kampen om stemmene.

    Psykiatriplanen

    Psykiatriplanen

    – Styrking av psykiatrien, svarer Olav Gunnar Ballo, på spørsmål om hva som er Sosialistisk Venstrepartis store helsepolitiske kampsak i årets stortingsvalg. Økt ressurstilgang er en konsekvens av handlingsplanen for psykiatri. – Vi vil særlig arbeide for å styrke tilbudet til barn og unge, og legger vekt på at behandlingen finnes der hvor folk bor, sier Ballo.

    – Hva vil Sosialistisk Venstreparti legge vekt på i det videre arbeidet med sykehusreformen?

    – Statlig drift er vedtatt, men det vil bli behov for justeringer. Slik vi ser det, kan man risikere å få større forskjeller i helsetilbud enn hva man ser i dag. Vi vil arbeide for at de folkevalgte har kontroll og innflytelse over sykehusforetakene og at det er Stortinget som legger de overordnede føringer for helsetilbudet, sier Ballo.

    SV vil fortsatt kjempe for å fjerne egenandeler på vanlige legetjenester.

    Egenandeler

    Egenandeler

    Egenandeler er også en viktig valgkampsak for Arbeiderpartiet, som lover å fjerne egenandel på blåresept for uføre og personer over 67 år. Om dette kan være første skritt på veien for å fjerne eller fryse prisen på egenandeler, vil ikke Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Asmund Kristoffersen love: – Men det bør i alle fall være en pause i økning av egenandel for alminnelige legetjenester, mener Kristoffersen.

    Å redusere ventetiden på helsehjelp er en annen prioritert oppgave for partiet. – Hovedgrepet er gjort ved vedtaket om statlig overtakelse av sykehusene, men det i seg selv er ikke nok. Viktige virkemidler blir å øke samarbeidet mellom sykehusene for å utnytte kapasiteten maksimalt, noe helseministeren vil instruere helseforetakene til å gjøre. Mer systematisk og kontrollert samarbeid med private aktører er også et virkemiddel for å redusere ventetiden, fremholder Kristoffersen.

    Ap vil fortsatt holde døren åpen for å utnytte operasjonskapasitet i utlandet, men en satsing i milliardklassen vil det ifølge Kristoffersen ikke bli.

    Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann trekker også frem gjennomføring av handlingsplanene for å styrke psykiatrien, kreftomsorgen og utstyr til sykehus som prioriterte oppgaver.

    Behandlingsgaranti

    Behandlingsgaranti

    Høyres viktigste kampsak på den helsepolitiske arena er lovfesting av pasientens rett til nødvendig helsehjelp innen medisinsk fastsatte frister. – Pasientrettighetsloven er altfor vag når det gjelder retten til nødvendig helsehjelp. Vi ønsker individuelle tidsfrister, sier Høyres helsepolitiske talskvinne, Annelise Høegh.

    Partiet betrakter vedtaket om statlig overtakelse av sykehusene som et nødvendig tiltak for å øke ressurstilgangen til sykehusene. – Statlig eierskap er ikke vesentlig for oss. I en regjering styrt av Høyre vil det være en høyt prioritert oppgave å slippe private aktører til i det offentlig finansierte helsevesenet. Vi legger vekt på variert eierskap, og en nasjonal myndighet som har en bestillerfunksjon på vegne av pasientene, sier Høegh.

    Gjennomføring av kreftplanen står høyt på partiets prioriteringsliste. Det samme gjør skattefritak på operasjoner som arbeidsgiver ønsker å betale for arbeidstakere, samt et større innslag av innsatsstyrt finansiering.

    Sykepleierlønn

    Sykepleierlønn

    Større innslag av stykkprisfinansiering er en viktig sak for Fremskrittspartiet. – Finansieringsordningen må legges om, mener Inger-Marie Ytterhorn, politisk rådgiver for John I. Alvheim. Partiet arbeider for at innsatsstyrt finansiering økes til 80 %. Dette skal utbetales direkte fra folketrygden til hvert enkelt helseforetak eller lege, på vegne av pasienten. Hun frykter ikke at det vil gå utover mindre «lønnsomme» pasientgrupper. – Et helseforetak skal jo få dekket reelle utgifter av staten uansett om behandlingen er ekstra ressurskrevende eller ei, fremholder hun.

    Avvikling av helsekøer står høyt på Fremskrittspartiets prioriteringsliste. Partiet mener statlig overtakelse av sykehusene etter hvert vil korte ned på køene. Et annet virkemiddel er å bøte på sykepleiermangelen. Partiet foreslår en lønnsøkning på opp til 50 000 kroner for å lokke sykepleiere tilbake til arbeid i helsevesenet. – I tillegg finnes det et stort potensial i å legge om rutinene i sykehusene, slik at man får utnyttet det best kvalifiserte personalet på best mulig måte, mener Ytterhorn.

    Gjennomføring av reformer

    Gjennomføring av reformer

    Gjennomføring av allerede vedtatte helsepolitiske reformer, som psykiatriplan, kreftplan og sykehusutstyr, har høy prioritet i Kristelig Folkepartis valgkamp. – Sentrumsregjeringen grep fatt i de mest påtrengende behov i norsk helsetjeneste. Både psykiatrien, kreftomsorgen og sykehusutstyr er forsømte områder. Vi kan ikke hoppe på nye ting før vi har vist at det ligger handlingsvilje og nødvendig økonomi bak planene. Det er viktig for politikernes troverdighet, mener Are Næss.

    Kristelig Folkeparti er opptatt av å få ned ventetiden på helsetjenester, og mener det er viktig med målrettede tiltak for å fjerne flaskehalser i systemet, som personellmangel og utstyrsmangel. Partiet vil lokke sykepleiere tilbake til yrket fremfor å importere utenlandsk arbeidskraft. – For å få til det, foreslår vi økt lønn og bedre arbeidsforhold. Vi vil likestille turnusarbeid i helsevesenet med skiftarbeid i industrien, sier Næss.

    Uavklarte spørsmål

    Uavklarte spørsmål

    Også i Senterpartiet er lønn, karrieremuligheter og arbeidsforhold for helse- og omsorgspersonell en høyt prioritert sak. Det er også sykehusreformen, som partiets våpendragere vil følge med argusøyne. – Det er mange uavklarte spørsmål, både når det gjelder struktur og ressurser, og vi er redd reformen er for dårlig forberedt. Det gjelder blant annet samarbeid mellom somatiske og psykiatriske avdelinger, mellom barnevern, familievern og rusomsorg. Vi er bekymret over at helseforetaksmodellen vil plassere avgjørelser i lukkede rom og ikke hos de folkevalgte. Helseministeren har dessuten sagt at sykehusene ikke skal få én krone mer. Vi frykter at en slik innstilling blant annet vil gå utover akuttberedskapen ved lokalsykehus, sier Senterpartiets helsepolitiske talsmann, Ola D. Gløtvold.

    I Senterpartiet er man skuffet over at stortingspolitikerne ikke kunne enes om et egenandelstak II for kronisk syke. – Det bør man få til, mener Gløtvold.

    Ikke helsepolitiske saker

    Ikke helsepolitiske saker

    Venstre er ikke representert i sosialkomiteen og har ingen stortingskandidat som er spesielt drillet i helsepolitiske spørsmål, og fremmer derfor ikke helsepolitiske saker i valgkampen, får Tidsskriftet opplyst av politisk rådgiver Marit Wikstrøm i Venstre.

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 30. august 2001
    Utgave 20,  30. august 2001
    Tidsskr Nor Lægeforen 30. august 2001
    121
    : 
    2431-2
    Publisert: 30. august 2001
    Utgave 20, 30. august 2001
    Tidsskr Nor Lægeforen 2001
    121
    : 
    2431-2
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på