Svingbord gjør susen
Siden førsteutgaven kom ut med det samme antall oppslagsord, er Øyris bok stadig blitt oppdatert. I perioder inntar han sitt arbeidsrom i den gamle murvillaen i Muségaten sentralt i Stavanger, klokken 6 om morgenen. Der har han riktignok en datamaskin som er tilkoblet Internett, men i det daglige er det bare blyant og papir som duger.
– Jeg orker ikke å glo på en skjerm hele tiden. Dessuten er konsollen jeg har lagd mye mer effektiv og praktisk. Da kan jeg attpåtil ha beina på bordet! humrer 75-åringen.
Innretningen som Øyri sikter til, har et understell på hjul som han fant på den kommunale søppelplassen i byen. Digre ringpermer, merket med hver sine bokstaver, ligger oppslått på svingbare hyller. Den dagen Tidsskriftet er på besøk, står G for tur.
– Jo eldre man blir, desto lettere er det å se ting i perspektiv. Ta begrepet gastrokardialt symptomkompleks; hvem har vel interesse av et slikt oppslag nå? Jeg tok det ut.
Han vil heller ikke delta i jammerkoret over økt anglofisering. Derfor er 18 620 av artiklene påført sin engelske benevning i den nye utgaven. Redigering av den neste består i å stryke, legge til og sørge for at omtalen av de gamle oppslagsordene holder mål, før han sender kopi av sidene med «fotpost» til sin makker i Oslo, filologen Håvard Hjulstad i Rådet for teknisk terminologi.
– Men det er som privatmann at han har hjulpet meg disse årene, presiserer Øyri.
– Til førsteutgaven hadde Hjulstad to flinke nabodamer som skrev inn alle ordene i et dataprogram som han hadde laget til vårt bruk.
Slik sikrer forfatteren minimale utgifter i arbeidet som opprinnelig ble finansiert ved det han omtaler som milde gaver, blant annet fra Mållaget.