Gen som påvirker implantasjonen
Et epitelbundet glykoprotein, MUC 1-mysin, er sannsynligvis det første molekylet som embryoet møter ved implantasjonen (Lancet 2001; 357: 1336–7). Britiske forskere har sett på størrelsen av en polymorfisme i genet for MUC 1-mycin, og sammenliknet antall tandemrepetisjoner hos ti infertile kvinner og ti kvinner som hadde født minst to barn. De fant en høyere frekvens av små alleler hos de infertile kvinnene (gjennomsnittlig 2,5 kilobaser mot 3,4 kilobaser, p = 0,0029). Små alleler koder for proteiner med færre 0-glykosylerte seter, noe som kan være årsaken til implantasjonssvikten.
Mild nyresvikt øker risiko for hjertedød
Som et ledd i en stor, klinisk undersøkelse over effekten av en angiotensinkonvertasehemmer (ACE-hemmer) for å forebygge død på grunn av hjerte- og karsykdommer, har man sett på hvordan mild nyresvikt påvirker utviklingen. 980 pasienter med kreatininverdier mellom 124 og 200 mol/l ble sammenliknet med 8 307 pasienter med normal nyrefunksjon. Pasienter med mild nyresvikt hadde en markert økt risiko for å dø av hjerteinfarkt eller hjerneslag, også etter at man hadde kontrollert for andre, kjente risikofaktorer.
Fentanyl ved kronisk smerte
Fentanyl er et syntetisk, lipidløselig opioid som kan administreres transdermalt (BMJ 2001; 322: 1154–61). 256 pasienter med kronisk smerte av annen årsak enn kreft, deltok i en åpen overkrysningsstudie der man sammenliknet fentanyl med morfin i tablettform. Etter studien foretrakk 65 % fentanyl, mot
28 % tablettene. Av dem som foretrakk fentanyl, oppgav 35 % bedre smertelindring som årsak. Imidlertid var det flere pasienter som trakk seg på grunn av bivirkninger i fentanyl i forhold til i tablettperioden.
Oppfølging etter klinisk studie
I begynnelsen av 1980-årene ble det gjennomført en studie som sammenliknet operasjon og medikamentell behandling av gastrointestinal reflukssykdom. Kirurgisk behandling gav da det beste resultatet. Etter omkring ti år viser det seg at pasientene som ble operert, fremdeles har et signifikant lavere forbruk av medikamenter mot reflukssymptomer enn dem som fikk medikamentell behandling (92 % versus 62 %). Når det gjaldt andre faktorer, som tilfredshet med behandlingen og tilfeller av kreft i spiserør og magesekk, var det ingen signifikante forskjeller mellom gruppene.
Ragnhild Ørstavik
Tidsskriftet