Kartlegger trusselbildet
I Norge ligger ansvaret for operativ beredskap hos Direktoratet for sivilt beredskap, Statens strålevern, Statens institutt for folkehelse og Statens helsetilsyn. Nå har Sosial- og helsedepartementet gitt Helsetilsynet i mandat å se på deler av beredskapen i forhold til atomulykker og kjemiske katastrofer. Innen juni i år skal departementet få vurdering av tilstanden og tiltak som må gjøres.
Det som foreløpig ikke er et politisk spørsmål, kan bli det når trusselbildet og organisering er kartlagt. I høst skal Justis- og politidepartementet legge frem en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap, basert på det såkalte Willoch-utvalgets anbefalinger (2). Der vil industrivern, kompetansenivå og ressurssituasjonen lokalt bli vurdert, men også beredskapen ved norske sykehus blir satt på dagsordenen.
Da Willoch-utvalget leverte sin utredning høsten 2000, var en av anbefalingene å opprette et eget departement med oppgave å ta initiativ, fungere som pådriver, være koordinator og kontrollør for den nasjonale beredskapen.
Utvalget konkluderer med at beskyttelse av samfunn og sivilbefolkning er kraftig underprioritert, og viser til at Norge i dag bevilger 1,5 % av Forsvarets budsjett til sivile beredskapstiltak, mens Sverige årlig bruker 2 milliarder kroner (ca. 5 % av forsvarsbudsjettet).