Modellkommuneforsøket
I Romeriks-bygdene står interkommunalt samarbeid høyt i kurs. For ikke å snakke om det gode ryktet som blir Sørum til del, og som er begrunnelsen for at Tidsskriftet har bedt om audiens. «Velfungerende» er det mest nøytrale lovord. Mye av æren tilskrives kvinnen vi har foran oss.
– Jo, jeg er stolt. Men i den grad noen skal tildeles ære, må det bli for at alle ansatte i kommunen har bidratt til at vi har kommet dit vi er i dag, sier Schjervheim.
Siden desember 1998 har Sørum kommune deltatt i det såkalte modellkommuneforsøket, i samarbeid med Norsk Kommuneforbund og Kommunenes Sentralforbund. Sammen med kommunene Tinn og Steinkjer skal Sørum demme opp for privatiseringsvinden som blåser over landet, uten konkurranseutsetting av offentlige tjenester.
Det var de tillitsvalgte i kommunen som hadde ideen: Istedenfor å bygge opp et rådhus bestående av økonomer, jurister og byråkrater, skulle kommunens egne folk få sjansen til å vise at de kunne nå målet – i egne rekker.
Hovedprinsippet er bunnstyring, høy brukermedvirkning og ufravikelig konsensus i styringsgruppen som seksjonsleder Unni-Berit Schjervheim er med i.
– Allerede før modellkommuneprosjektet kom i gang, bar organisasjonen vår preg av bevissthet om hva målstyrt strategi innebærer i praksis, sier Schjervheim. – Det krever at vi har øye for helheten, uavhengig av yrkesrolle. Denne tankegangen er også i tråd med mine holdninger til forebyggende helsearbeid; det gjelder å komme tidligst mulig inn i prosessen. For å få til endringsvilje er det nødvendig å være fleksibel, også på lederplan. Samtidig forutsetter det åpenhet og tydelighet i lederrollen, mener helsesjefen.
– Før var tendensen at hver etat beskyttet sine budsjettposter. Nå utarbeider avdelingslederne budsjettet i fellesskap og må prioritere før politikerne kommer på banen. For egen del innebærer det at jeg kan si ja til mer penger til kulturtiltak, fremfor til min egen seksjon, smiler hun.