Valgte å stå utenfor
Følelsen av ikke å bli tatt på alvor, førte til
at hun bevisst valgte seg vekk fra det tradisjonelle psykiatriske behandlingsapparatet. Hennes sykehistorie som psykiatrisk pasient går tilbake til 1988, men hun har likevel begrenset erfaring med psykiatere.
Første gang hun ble innlagt med en psykose, fantes det ikke noe tilbud om etterbehandling for henne. Opplevelsen av å være innlagt var heller ikke av det gode, og hun ville ikke ha noe med det psykiatriske behandlingsapparatet å gjøre.
– Jeg måtte ta et valg, og valgte en antroposofisk lege fremfor en psykolog eller psykiater. Han delte mitt livssyn, og gjorde meg ikke sykere på grunn av mine synspunkter. Jeg følte den gangen at det var nok for meg, sier Anne Winsnes.
Hun har opplevd møtet med behandlingsapparatet som traumatisk, særlig det at man nesten uten unntak må være sammen med andre psykiatriske pasienter.
– Å være innlagt er en slitsom prosess. Man møter mange som er like syke og sykere enn en selv. Alt skal skje i grupper, man deler måltider og rom og må delta i gruppeaktiviteter. Jeg har behov for å være mye alene. For mye samvær med andre kan bidra til å forsterke psykosen, sier hun.