Artikkel
Artikkelen bygger på en undersøkelse publisert i Clinical and Experimental Pharmacology and Physiology (24)
Atferdsterapier, munnmotoriske, kirurgiske og medikamentelle behandlingsformer er blant metodene som har vært benyttet for å redusere sikling hos pasienter med cerebral parese og andre nevrologiske sykdommer (1, 2). En rekke medikamenter har vært forsøkt for å redusere siklingen. De fleste medikamenter er nå kuttet ut i klinisk praksis (3 – 7). Fire medikamenter med antimuskarinvirkning er imidlertid blitt ansett som nyttige i behandlingen av sikling hos pasienter med cerebral parese. Dette gjelder skopolamin plaster (8 – 12), benztropin (13), triheksyfenidyl (benzheksol) (13, 14) og glykopyrron (15 – 17).
Det er meldt om akutt psykose og forvirring etter bruk av skopoderm plaster (18 – 23), selv om slike komplikasjoner synes å opptre i færre enn ett av 50 000 tilfeller (23). Det er meldt om få komplikasjoner ved bruk av benztropin og benzheksol ved behandling av sikling, og samtlige komplikasjoner ble reversert ved seponering (13, 14). Langtidsbruk av antiparkinsonmedikamenter er imidlertid kontroversielt, ettersom medikamentene kan føre til tardiv dyskinesi i tillegg til at det kan oppstå et abstinensproblem ved seponering.
Kvartære ammoniumforbindelser har den fordelen fremfor de nevnte medikamentene at de ikke i samme grad krysser blod-hjerne-barrieren. Det bidrar til at de har færre bivirkninger. Undersøkelsen beskriver resultatene ved bruk av det kvartære ammoniumantimuskarinstoffet glykopyrron for å redusere siklingen hos en pasient med cerebral parese.
Materiale og metode
Materiale og metode
Pasienten var en mann, 51 år gammel, med spastisk, kvadriplegisk cerebral parese. Han var sterkt intellektuelt tilbakesatt. Han siklet kraftig og nesten konstant. Tidligere behandling for siklingen var ikke gitt.
Seks skalamål ble notert daglig:
– Frekvens av sikling på en firepunkts skala (sikler aldri = 1, sikler hele tiden = 4)
– Alvorlighetsgrad av sikling, fra ingen sikling = 1 til hender og klær tilsølt = 5. I tillegg ble summen av mål for frekvens og alvorlighetsgrad benyttet (variasjon 2 – 9)
– Antall bleier med angivelse av fukt (1 = tørr, 3 = gjennomvåt)
– Urinering på toalettet
– Avføring
– Antall smekker.
I tillegg ble medisinske, psykologiske og sosiale aspekter observert. Tabell 1 gir en oversikt over bruk av tabletter i løpet av de 15 ukene undersøkelsen pågikk.
Resultater
Resultater
Det var signifikante (p = 0,000, n = 98) negative Pearsons produkt-moment-korrelasjoner mellom antall tabletter og siklingsfrekvens (r = − 0,48), alvorlighetsgrad (r = − 0,52) og antall brukte smekker (r = − 0,66). Nattbleiene var hver morgen i hele perioden gjennomvåte, mens urinering på toalettet var negativt korrelert med inntak av tabletter (r = − 0,20, p = 0,04). Avføring var ikke påvirket av tablettbruken.
Så lenge pasienten fikk tre til fire tabletter glykopyrron daglig, var siklingen for de fleste dagers vedkommende sterkt redusert og smekker kunne sløyfes enkelte dager (tab 1). Den enstemmige konklusjon blant dem som hadde med pasienten å gjøre, var at for ukene 5 – 12 hadde det vært en markert forbedring. Etter seponering av tabletter (ukene 13 – 15) gikk siklingen og bruk av smekker tilbake til nivået forut for behandlingen (ukene 1 – 2). Ingen medisinske, psykologiske eller sosiale problemer oppstod, og munnen var aldri tørr.
Tabell 1
Ukentlige gjennomsnitt og variasjon for sumskåre av siklingsfrekvens og -alvorlighetsgrad, og ukentlig gjennomsnitt og variasjon for smekker som samlet opp spyttet når det ble gitt fra null til fire 1 mg tabletter glykopyrron daglig i løpet av uken
Uke
1 – 2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Antall tabletter
0
1
2
3
4
4 1
3
3
3
3
2
0
0
0
Sikling sumskåre
7,4
7,9
6,1
6,1
4,1
5,0
5,9
5,6
6,6
4,7
5,9
9,0
6,3
6,0
Sikling variasjon
5 – 9
7 – 9
5 – 9
5 – 7
2 – 5
4 – 6
5 – 7
5 – 7
2 – 8
3 – 7
5 – 7
9 – 9
5 – 7
5 – 7
Antall smekker
4,6
4,9
4,1
4,0
1,3
0,3
1,1
0,3
3,6
3,1
2,7
6,3
5,3
4,7
Variasjon smekker
2 – 7
3 – 6
3 – 6
3 – 5
0 – 3
0 – 1
0 – 3
0 – 2
1 – 6
1 – 6
0 – 5
4 – 7
3 – 6
4 – 5
Fortolkning og konklusjon
Fortolkning og konklusjon
Med hensyn til metodologiske komplikasjoner ved undersøkelser av denne typen, vises det til originalartikkelen (24). Hovedkonklusjonen er at for denne pasienten kan en kontrollert dose glykopyrron brukes for kortere perioder, som f.eks. i en ferie, gitt at det er gjort en adekvat medisinsk undersøkelse.
Vi takker Forvaltningsstiftelsen For Fond og Legater, Universitetet i Oslo for bidrag til Per Otto Neverlien til delvis finansiering av undersøkelsen, E. Kopland, Vikersund, for administrativ hjelp, og omsorgspersonalet. Takk også til Statens legemiddelkontroll for tillatelse til å benytte det uregistrerte glykopyrronpreparatet.