Ressurskommune
Seks kommuner i Troms og Finnmark har båret betegnelsen ressurskommuner siden høsten 1999.
– I begrepet ressurskommune ligger et ønske om å bygge opp under de positive sidene ved allmennlegetjenesten generelt, men med et særlig øye for distriktsmedisin, sier Fred Andersen, kommunelege I i ressurskommunen Steigen.
En viktig erkjennelse bak begrepet ressurskommune er at et sterkt faglig miljø er viktig når leger velger arbeidssted. Dette finner de ved sykehusene, mens legeflukt, rekrutteringssvikt og stor bruk av korttidsvikarer har ført til mangel på faglig stimulering og forvitring av kommunene som undervisningsarena for allmennleger. For å bremse legeflukten og puste nytt liv i primærhelsetjenesten, må utkantkommuner bli et interessant og konkurransedyktig alternativ til sykehus.
Begrepet rommer flere elementer. For det første henspiller det på det faglig utfordrende som en lege vil møte i en utkantkommune, slik som hele spektret av allmennmedisinske pasienter, mestring av akutte situasjoner og større katastrofer, avanserte laboratorieundersøkelser, osv., som i sentrale strøk blir utført ved sykehusene. For det andre handler det om å samle de lege- og helsefaglige ressursene i større enheter, enten innad i en kommune eller på tvers av kommunegrenser.
– Satsing på ressurskommuner innebærer en større grad av sentralisering og vil være en konkretisering av Legeforeningens idé
om interkommunale «helsekommuner»
(2). Gamle kommunegrenser er ikke nødvendigvis gjeldende lenger. Man har blant annet gode erfaringer med interkommunal legevakt i Nord-Salten, og fastlegeordningen åpner for samarbeid mellom kommuner. Vi ønsker å utnytte de mulighetene som bedre veinett, utviklingen innen telekommunikasjon, nødmeldetjeneste og ambulansetjeneste gir, sier Andersen.