Gjøkunger
Noen allmennpraktikere har vel av og til en følelse av å være leilending i egen kommune, mens kommunen til tider ser på legestanden som landets største forsamling av gjøkunger. Det er dermed nokså utfordrende å begi seg inn i forhandlinger om en av de aller viktigste arbeidsavtaler for fremtidig legegjerning. Utfordringen blir ikke mindre når man befinner seg på motsatt side av globusen.
I Harstad har det i mange år vært underdekning av leger, men politikerne har ikke villet prioritere allmennlegetjenesten. Fastlegeordningen har rettet oppmerksomheten mot problemet, og det ble først lyst ut to nye hjemler. I skrivende stund ser det ut til at ytterligere to til tre hjemler må utlyses dersom fastlegeordningens intensjoner og legenes ønsker skal oppfylles.
Kommunen innbød alle allmennlegene i Harstad til forhandlinger i brev av 8.11. 2000. Hver lege fikk tre kvarter til å forhandle frem en avtale. Siden jeg befant meg på New Zealand ble jeg innvilget rett til å forhandle per e-post og telefaks. Ingen avtaler var ferdigforhandlet ved fristens utløp 1.12. 2000.
I løpet av forhandlingsrunden kom det frem et unisont krav om fri med lønn etter legevakt, godtgjørelse for timer for fagutvikling, kommunelegemøter og møter i allmennlegeutvalget. Slike møter ble bakt inn i tiden med kommunale tilsynsoppgaver samt at det ble fremmet krav om et stabilitets- og rekrutteringstilskudd.