Snøen som falt i fjor på Lillehammer

Harald Gunnar Sunde, allmennlege, Finnmark lægeforening

– Jeg stilte som delegat for Finnmark fordi fastlegeordningen skulle tas opp, sier Sunde som var delegat for første gang. Ettersom denne saken er forskjøvet, har ikke landsstyremøtet hatt samme grad av relevans for meg. Men det som var av debatt om fastlegeordningen viste et stort engasjement også fra kolleger som ikke blir direkte berørt av reformen. Jeg synes at situasjonen for leger i småkommuner og distrikts-Norge er godt ivaretatt i forhandlingsresultatet. Det er viktig at fastlegeordningen blir så god for distriktene at de nye allmennlegestillingene ikke støvsuger distriktene for leger. For øvrig så jeg gjerne at legevakt var blitt mer verdsatt i kroner og øre.

Som landsmøtedelegat har det også vært interessant å få innblikk i hvordan demokratiske prosesser fungerer i foreningen. I tillegg har det vært trivelig og sosialt utenom møtesalen. Det har vært interessant å diskutere fastlegeordningen med allmennleger fra andre steder i landet.

– Hva mener du kan øke motivasjonen for å være tillitsvalgt?

I Finnmark har det aldri vært noe problem å trekke kolleger med for å bedre arbeidssituasjonen for en selv og kolleger. Finnmark lægeforening har stor møtedeltakelse med en intens sosial ramme, og jeg visste ikke engang at rekruttering av tillitsvalgte var et problem. Men vi er kanskje inne i en individrettet tid, hvor fellesskapet er på vikende front, svarer Harald Gunnar Sunde.

Kåre Reiten, allmennlege, Stavanger

– Dette har ikke vært noe godt møte. Landsstyremøtet har vært preget av konfliktene og motsetningene som kom til syne under valgkampen i 1999, sier Kåre Reiten som stilte som leder av valgkomiteen på Lillehammer-møtet. Reiten satt i sentralstyret i forrige periode og var kandidat til visepresidentvervet i fjor.

– Hvis vi tenker oss landsstyremøtet som et politisk møbelverksted, er det ikke kommet ett nytt møbel på dette møtet. Legeforeningen står altså på stedet hvil, ifølge Reiten. Han mener at Legeforeningens politiske ledelse er lite interessert i å prøve eller å åpne opp for nye tanker. Et eksempel på dette er forslaget om redaksjonskomité under landsstyremøtet som sentralstyret gikk sterkt imot (se side 3336). Som tidligere sentralstyremedlem mener Reiten at en redaksjonskomité som skal redigere forslagene til vedtak, ville aktivisere delegatene.

– Hvis man gang på gang føler at sentralstyret har all makt, er det lite motiverende å bruke tid på forberedelse til landsstyremøtet, mener han.

Kåre Reiten er leder av valgkomiteen som skal sette sammen forslag til politisk ledelse til valget ved neste års landsstyremøte. Han sier om komiteens arbeid: – Vi vil sette sammen det styret vi mener er best for foreningen, et styre som er kreativt og nytenkende. Det er ikke nødvendigvis de som tar ordet oftest på et landsstyremøte som er best skikket til å styre Legeforeningen, mener Reiten. Han oppfordrer medlemmene til å komme med gode, begrunnede forslag til kandidater utover våren.

Anne Mathilde Hanstad, styret i Alment praktiserende lægers forening

– Det har vært et spennende og fargerikt møte med ulike foreninger og mange meninger. Jeg synes debatten om generalsekretærstillingen var særlig spennende. Saken om legevakt som obligatorisk element og som tellende tjeneste i spesialistutdanningen i allmennmedisin var også viktig for meg. Ellers er jeg opptatt av den misnøyen som kom frem under et par av sakene. Jeg synes i prinsippet at det er viktig at vi stoler på våre valgte organer. I enhver organisasjon som driver politikk på høyt plan, må ledelsen gis tillit til å utføre arbeidet, ellers blir det en dårlig forening. Jeg reagerer også på kommunikasjonsformen som iblant kommer til uttrykk. Som leger behandler vi mennesker og er avhengig av god kommunikasjon. Det bør gjenspeile seg i måten vi snakker med andre på, også kolleger.

– Hva mener du er viktig for å motivere leger til å gå inn i tillitsverv?

Mange kan bli skremt vekk av formen og tonen. Vi fikk for eksempel en dårlig legevaktavtale tidligere i år, men det tar seg ikke ut å henge ut navngitte personer på allmennlegenes nettforum Eyr av den grunn. Vi må befinne oss over et visst lavmål. For det andre kan tillitsverv ta mye tid, så det er viktig å skape entusiasme for å gå løs på det. Selv har jeg hatt ulike verv i Legeforeningen i 15 år. Mitt motiv er at det krydrer hverdagen. Det handler om å bli kjent med andre, skape faglige nettverk, føre debatter som man kanskje ikke fører til daglig, mener Anne Mathilde Hanstad.

Ola Jøsendal, Hordaland lægeforening

– Landsstyremøtet har vist at det er behov for å forandre organisasjonskulturen i Legeforeningen. I mange saker kan det virke som om sentralstyret er mer opptatt av å få gjennomslag for sitt syn fremfor å skape en åpen debatt, sier Ola Jøsendal, kommunelege I i Radøy kommune i Hordaland.

Han mener at vedtaket om at sentralstyret skal ansette generalsekretæren er et skritt i riktig retning, fordi det gir Legeforeningens politiske ledelse et bedre grep rundt administrasjonen og sekretariatet. Nå ønsker han en debatt om samarbeidet mellom sentralstyret og landsstyret, en debatt som også må omfatte bruk av maktvirkemidler: – At landsstyret uttrykker uenighet med sentralstyret, er ikke det samme som kritikk eller misnøye. Presidenten har fått økt makt, noe som krever ansvarlighet i ordbruk og en ydmyk holdning overfor landsstyret. Men makt utøves også gjennom møteteknikk og saksbehandling, for eksempel ved å knytte enkeltsaker til lovendringsforslag som krever et absolutt flertall. På den måten havner en rekke gode forslag i papirkurven.

– Hvilke forandringer må til?

Ledelsen må stimulere korps- og dugnadsånden blant de tillitsvalgte og få medlemsmassen med seg. Sentralstyret bør derfor i langt større grad fungere som et arbeidsutvalg som ivaretar flertallet av medlemmenes uttrykte ønsker. Det er også viktig at Legeforeningen markerer seg mer aktivt i helsepolitikken, for eksempel i spørsmålet om eierskap og styring av sykehusene. Det holder ikke å komme halsende etter, vi må ta ledelsen i diskusjonen, sier Ola Jøsendal.

Ellen Catharina Tveter Deilkås, Ylf-delegat, Oslo lægeforening, hovedtillitsvalgt ved Aker sykehus

– Landsstyremøtet 2000 har vært preget av en veldig åpen debatt. Det er høyt under taket, kulturen er annerledes, noe man særlig merker ved behandling av regnskapet. Det har likevel vært litt vondt å oppleve motsetninger som har vært underliggende for noen av forslagene. Når forslagene dreier seg om tilbakelagte saker, synes jeg man skal bøye seg for de demokratiske prosesser.

Saken om forskriftsfesting av midlertidige stillinger opptar meg spesielt. Som hovedtillitsvalgt ved Aker sykehus har jeg opplevd at leger i vikariater har risikert å gå ned 150 000 kroner i lønn fordi de ikke har samme rettigheter som ansatte i vanlige utdanningsstillinger. Vi er prisgitt ledernes vilje til å forlenge vikariatet under svangerskapspermisjon for å opprettholde full lønn. Man kan ikke forskriftsfeste en avtale som fungerer så dårlig, og jeg er glad for at landsstyret gikk enstemmig imot dette forslaget.

– Hva skal til for å motivere til innsats som tillitsvalgt?

Legeforeningen sentralt bør ha en strategi som understøtter lokalt tillitsvalgtarbeid. I lokale lønnsforhandlinger får vi ingen støtte fra sentralt hold, for eksempel i form av tallmateriale, til bruk i argumentasjon i forhold til arbeidsgiver. Selv har jeg engasjert meg som tillitsvalgt for å kunne påvirke legeyrket blir et mer familievennlig yrke, sier Ellen Catharina Tveter Deilkås.

Bjarne Waaler, Eldre lægers forening

– Utdanningsspørsmål engasjerer meg mest. De siste årene har det vært en panikkartet økning i produksjonen av leger. Hvis denne utviklingen fortsetter, er det fare for at turnussystemet bryter sammen og kvaliteten på turnustjenesten blir dårligere, sier Bjarne Waaler, pensjonert professor i fysiologi og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo. 75-åringen var også den eldste delegaten under årets landsstyremøte.

Waaler er glad for at turnustjenesten har fått en sentral plass på årets landsstyredagsorden.

– Norge er det eneste landet i Norden som styrer mot et kalkulert legeoverskudd. Konsekvensene av å utdanne for mange leger er alvorlige. Det blir kostbart for samfunnet, pasientene får dårligere leger og vi får en arbeidsledighet som vil føre til en uheldig kamp om pasientene, mener han.

Landsstyrevedtaket om å arbeide for at ordningen med gebyrstipender for medisinstudenter i utlandet opphører, synes han er et viktig enkelttiltak. Men han understreker at turnustjenesten må bli et prioritert arbeidsområde for Legeforeningen i tiden som kommer: – Det er viktig å analysere arbeidsmarkedet, vurdere utdanningsbehovet og bevisstgjøre myndighetene om farene ved et legeoverskudd. Dette er en oppgave som profesjonen må påta seg, og derfor må Legeforeningen gå inn i diskusjonen med full tyngde, sier Waaler.