Trives etter hvert
Jannecke Wiers-Jenssen mener at undersøkelsen bryter med forestillinger om at utenlandsstudentene har dårlige karakterer.
– Halvparten av studentene som leser medisin i utlandet har et karaktersnitt på over fem, og et slikt nivå kan ikke karakteriseres som dårlig. Det er likevel ofte utilstrekkelig for å bli tatt opp i Norge, sier Wiers-Jenssen.
Selv om studier i Norge er førstevalg, finner de fleste seg vel til rette i utlandet etter hvert og endrer preferansen. 2/3 opplyser at de foretrekker å være i utlandet når de først har begynt. Tre av fire utenlandsstudenter tror at det faglig sett er en fordel å studere i utlandet. Kun 4 % tror at det er en ulempe.
– Dette er tegn på at studentene trives i utlandet. Mange synes at det er mer positivt å studere i utlandet enn de trodde det ville bli. Studentene gir uttrykk av at de mestrer studiene bra, og de er like fornøyde med kvaliteten på lærestedene som medisinstudenter i Norge er, fremholder Wiers-Jenssen.
Ifølge henne er det vanskelig å finne empirisk belegg og statistisk signifikante sammenhenger som gir grunnlag for å si at ulike land produserer ulike typer leger. Studentene synes ikke det er noe problem om de kanskje lærer en annen form for medisinsk kultur enn hva de vil møte i Norge.
– De mener at de kan plukke ut de positive elementene. Noen mener at de også blir flinkere til å improvisere og bruke basiskunnskaper mer kreativt. I tillegg trekker studentene frem faktorer som kunnskap om språk og kultur, internasjonalt nettverk og personlig vekst, opplyser Wiers-Jenssen.
Trivsel og tilfredshet varierer noe med studieland. Studenter i Øst-Europa og Tyskland er litt mindre fornøyd enn studenter i Skandinavia og engelskspråklige land. Misnøyen er ikke knyttet til faglig kvalitet, men til pedagogisk kvalitet, omfang av veiledning og forhold som gjelder administrasjon. Wiers-Jenssen mener man kan tolke dette som utslag av problemer med å tilpasse seg en utdanningsmodell som kan virke autoritær og lite serviceorientert for en norsk ungdom.
Språk og økonomiske rammebetingelser styrer studentenes valg av studieland, mens tilfeldighetene råder over valg av universitet. Studentene er mer opptatt av at de får medisinutdanning enn hvor de får den.