Rollespill
Et hovedtema var hvordan man formidler et alvorlig budskap til pasient og pårørende. Dette ble det øvd på i rollespill der alle fikk prøve seg som lege, pasient og pårørende. Legen fikk bl.a. i oppgave å presentere følgende setninger: “Ja, du har kreft i bukspyttkjertelen. “Nei, det finnes ingen behandling som kan gjøre deg frisk.” Vi fikk i rollen som lege kjenne på kroppen hvor vanskelig det er å måtte overbringe dårlige nyheter.
Ved å øve på situasjonen fikk vi anledning til å reflektere over hva de involverte parter opplever, og hvilke reaksjoner man kan forvente å møte. Etter rollespillet diskuterte vi i plenum hva som er viktig å vektlegge i en slik situasjon, og hva pasienten sitter igjen med etter en samtale om et vanskelig tema. Stein Husebø understreket sterkt betydningen av å bruke tid på slike prosesser. Hvordan man formidler et alvorlig budskap kan ikke læres i løpet av noen timer, men øvelsen satte fart på tankevirksomheten.
Med alder og alvorlig sykdom følger ofte tap av viktige funksjoner, sanser osv. Konsekvensene, som at man ikke lenger kan bo hjemme, får innskrenkede muligheter for aktiviteter og hobbyer, og at man kanskje til og med har mistet sin nærmeste, er svært reelle for denne pasientgruppen. På seminaret gjorde vi en øvelse som tvang oss til å sette seg inn i liknende situasjoner. På fem lapper skrev vi ned henholdsvis person, sted, mål, ting og hobby som vi setter høyest. Øvelsen gikk så ut på at vi måtte gi fra oss en lapp, og sette oss inn i den nye, tenkte livssituasjonen etter tapet. Senere ble lappene tatt fra oss uten at vi selv fikk velge hvilken. Det var mange som holdt hardt på lappene etter hvert. Øvelsen var en nyttig påminnelse om hvor viktig empati er i møte med aldrende og syke.