Disputasavbrekk
Petter Jensen Gjersvik disputerte bare tre dager etter broløpet. Han så på løpet som et fint avbrekk i forberedelsene. Manuset om hudkomplikasjoner hos immunsupprimerte transplantasjonspasienter var nok med på turen til Øresund, men ble sjelden hentet frem, bedyrer han.
– Jeg bestemte meg for fire år siden for at dette løpet skulle jeg være med i , og da måtte jeg bare sette av tid til det. Disputasen var stort sett i boks, forteller han.
Broløpet har vært planlagt i fire år. Som den engangsforeteelsen det var, måtte arrangørene sørge for at alt klaffet første gang.
– Alt var organisert til minste detalj, en fantastisk logistikk, sier Gjersvik.
Med 90 000 løpere som skulle fordeles på drøye to mil, var det nødvendig med et strengt tidsprogram, og 1 250 løpere ble ønsket god tur hvert femte minutt. Først rullet rullestolbrukerne i gang, så var det eliteløperne, før amatørene ble satt i gang med ulike klasser inndelt etter utlendinger, dansker og til slutt den største gruppen, nemlig svenskene.
For Gjersvik og mange tusen andre løpere var det opplevelsen og ikke tiden som betydde noe. Gjersvik kaller seg selv en kontorrotte, og skrev artikkelen Fra sofasliter til mosjonsløper etter at han løp New York-maraton for første gang tidlig på 1990-tallet (1).
– Jeg passer på å finne løp med mange deltakere, for der gjør det ingenting om man løper så sakte som meg, sier Gjersvik beskjedent. Men han gjorde ikke noe dårlig løp. Sammen med konen Åsta Gjersvik løp han de 21,1 kilometerne på under 2,5 timer. Elitevinneren løp på én time, mens sistemann i mål brukte drøye seks timer på å komme tørrskodd over Øresund.