Avtalen forlenget
Ikke-spredningsavtalen er det eneste formelle hinder mot at nye stater skaffer seg atomvåpen. Avtalen trådte i kraft i 1970 og ble forlenget på ubestemt tid i 1995. Ifølge avtalen plikter atomvåpenstatene å kvitte seg med sine atomvåpen, mot at de øvrige land avstår fra å skaffe seg slike våpen. India,
Pakistan, Israel og Cuba er de eneste landene som ikke har sluttet seg til avtalen.
Helt til det siste holdt konferansen på å bryte sammen, men på overtid ble de fem atomvåpenstatene og de 182 andre enige om et omforent sluttdokument. Resultatet betyr en ny agenda for atomnedrustningen, og er blitt betegnet som den største nedrustningsbegivenheten på 30 år.
Det viktigste er at atomvåpenstatene uten forbehold har forpliktet seg til faktisk å kvitte seg med sine kjernevåpen. Sluttdokumentet inneholder også en aksjonsplan for atomnedrustning, bl.a. med krav om å redusere atomvåpnenes operative status og deres rolle i sikkerhetspolitikken. Innen fem år skal det forhandles frem en avtale om stans i produksjon av spaltbart materiale til våpenformål. For første gang kreves også reduksjoner av taktiske (kortrekkende) atomvåpen i tillegg til ytterligere reduksjoner av strategiske (langtrekkende) våpen.
De sju landene som samarbeider om en ny agenda for atomnedrustning, New Agenda Coalition (NAC), spilte en sentral rolle under forhandlingene. Riktignok ble deres opprinnelige forslag sterkt utvannet etter press fra atomvåpenstatene, som bl.a. fikk strøket enhver tidsramme for atomnedrustningen. De som fulgte forhandlingene på nært hold, kan også peke på en rekke punkter hvor ikke-atomvåpenstatene måtte gi avkall på sine krav. Likevel er sluttdokumentet uten tvil en viktig milepæl og en nyttig plattform for det videre arbeidet for en atomvåpenfri verden.