Å flytte et sykehus
– Hvordan flytter man egentlig et sykehus?
– Man må ha en god plan. En plan som tar hensyn til at Rikshospitalet har nasjonalt behandlingsansvar for en rekke lidelser, og som sørger for at pasientene ikke blir skadelidende i noen deler av flytteprosessen, forteller direktøren.
Nøkkelen er å flytte de enkleste avdelingene først, for så å trappe opp når de første bitene er på plass og fungerer. I overgangsfaser må det sikres backup, enten ved at behandlingstilbudet er tilgjengelig både på nytt og gammelt hospital, eller ved at man allierer seg med andre sykehus. I slutten av mars var hud og revmatologi i godt gjenge oppe på Gaustad. Etter hvert er det øre-nese-hals, øye, plastikk og kvinneklinikken sin tur. Akuttfunksjoner som transplantasjonskirurgi må og skal, ifølge Danielsen, fungere fra dag 1. I verste fall må organer som ikke det norske transplantasjonsmiljøet får benyttet, sendes til utlandet. Den helgen selve hovedflyttingen foregår, vil Rikshospitalets egne nevrokirurger kunne operere på Ullevål sykehus.
Som øverste administrative leder ser han på flyttingen som en kjærkommen anledning til å gjennomgå organisasjonsstrukturen på sykehuset. I dag er det 60 enheter som rapporterer til direktøren. Det synes han er altfor mange og varsler endringer. Innforstått med at potensielle sammenslåinger kan være noe av det mest truende i strukturer som er blitt vanedannende, ønsker han ikke å røpe sine planer nærmere. Men herved er alle Rikshospitalets strukturlojalister advart.
Selv mener han det er en fordel at han som sykehusdirektør ikke er lege. – Min oppgave er å legge rammene for at vi skal oppnå flere og bedre pasientbehandlinger. Da er det en fordel å unngå å bli involvert i relativ verdisetting og slippe å identifisere seg med den ene eller andre av aktørene når det oppstår interessemotsetninger, sier han.