Diskusjon
I skaderegisteret ble det i perioden 1990 – 97 registrert i underkant av fire voldsskader per 1 000 personer per år. Dette gir et estimat for hele landet på ca. 16 000 skader årlig. Dette er noe høyere enn de tallene Statistisk sentralbyrå gir for anmeldte lovbrudd i kategorien «forbrytelser mot liv, legeme og helbred» (1).
Forekomsten av voldsskader var høyest i aldersgruppen 15 – 24 år, og her var forekomsten 4 – 5 ganger høyere blant menn enn blant kvinner. Nesten 40 % av voldsskader hos kvinner er påført i hjemmet. I en undersøkelse i Bergen i 1994 – 95 fant man at over 70 % av voldsutøverne mot kvinner var tidligere eller nåværende ektefelle/samboer/kjæreste (6).
Totalt 64 % av skadene oppstod på fredag, lørdag eller søndag. Dette stemmer godt overens med studier fra Bergen (70 %) og Oslo (63 %) (5, 4). Denne høyere forekomsten av voldsskader i helgene henger antakelig sammen med større alkoholkonsum og mer uteliv, spesielt blant unge menn. I en undersøkelse fra legevakten i Oslo, utgjorde unge menn skadet på utesteder eller på gaten halvparten av pasientene. 64 % av voldsskadepasientene var alkoholpåvirket (4). Våpen ble benyttet i 25 % av tilfellene. I en undersøkelse fra Bergen Legevakt var 69 % av ofrene ruspåvirket (5). Dette gjenspeiler et mønster med høyt alkoholkonsum i helgene blant unge mennesker som da øker risikoen for enten å utøve vold eller bli offer for voldsutøvelse. Det indikerer også at alkohol er en viktig medvirkende årsak, og ofte den viktigste årsaken, til voldsskader.
For kvinner øker risikoen for vold i hjemmet i helgene, antakelig pga. kombinasjonen med at folk oppholder seg mer i hjemmet og økt alkoholkonsum.
Data om voldsskader er vanskelig å sammenlikne mellom land og ulike datakilder. Definisjonen av voldsskader varierer fra land til land, og det gjør også den sosiale oppfatningen av hva som er mishandling og terskelen for å rapportere slike skader.
Undersøkelsen vår har en del viktige begrensninger. Det norske skaderegisteret inneholder opplysninger fra utvalgte steder om akutte fysiske skader som trenger medisinsk behandling. Dette systemet fanger sannsynligvis bare opp en del av voldsskadene. Tilfeller med fysisk eller psykisk mishandling, vanstell eller seksuelt misbruk uten fysiske skader fanges ikke opp. Det er ønskelig med forbedrede rutiner for registrering av skader etter mishandling og voldsbruk i Norge. Det eksisterende systemet baserer seg på en registrering av skader i fire bykommuner i Norge. Bykommunene er ikke nødvendigvis representative for landet som helhet. Det er rimelig å anta at forekomsten av gatevold er høyere i bykommuner enn i landkommuner. Registreringen er videre basert på legenes bedømmelse av om skaden er oppstått ved en ulykke eller er påført med hensikt. I skaderegisteret er det ingen klare retningslinjer for klassifisering av skader fra fysiske overgrep. Det er derfor mulig at skader feilklassifiseres, og omfanget av en slik mulig feilklassifisering er ikke kjent. Selve skaderegistreringen utføres av spesielt opplærte skadesekretærer ved de fire sykehusene. Dette gjør forhåpentligvis at registreringen generelt er av god og stabil kvalitet. I hvilken grad selve registreringen av skader påvirker forekomsten av skader i de fire byene er ikke kjent.
Voldsskader er et viktig folkehelseproblem, ikke bare pga. de umiddelbare kliniske implikasjonene, men også pga. videre konsekvenser for ofrenes fysiske og mentale velvære, samt de sosiale ettervirkningene. Denne undersøkelsen beskriver en del av voldsskadene i Norge – de som resulterer i en umiddelbar medisinsk konsultasjon. En omfattende epidemiologisk beskrivelse av forekomsten av voldsskader i Norge er ønskelig for å planlegge og implementere hensiktsmessige forebyggende tiltak.