Årets Finnmarkslege og Finnmarksknappen

Returnerte knappen

Den gangen ble ideen dårlig mottatt av de påskjønte, som med brask, bram og poesi returnerte knappen. Misnøyen førte til at Offentlige legers landsforening inndrog knappen. Tanken bak «tapperhetsmedaljen» var god, men medaljen hadde sin klare bakside: Å bli beæret for å leve og arbeide frivillig i Finnmark hadde en stygg bismak av at Finnmark var en utkant som det egentlig ikke gikk an å leve i. En forarget Olav Gunnar Ballo, stortingsrepresentant med permisjon fra kommunelegestilling i Alta, foreslo at det heller skulle innstiftes en Stovnerstatuett for blodslit blant berme og bøller, en Rørosrosett for en fimbulvinter blant de trengende og en Bærumsblankett for lege under borgerskapets tyranni.

Det er gått nesten ti år, og de tre som skulle fått Finnmarksknappen i 1991, Olav Gunnar Ballo, Harald Sunde og Bjørn Kvammen, er fortsatt leger i fylket. Kanskje har de mildnet sitt syn på hva det vil si å motta heder for lang tjeneste i Finnmark, for Sunde delte ut sølvknappen både til seg selv og til Kvammen, riktignok etter at kriterier for å få knappen og utseendet på den var endret.

Hensikten med Finnmarksknappen er å skape en enda tettere korpsånd blant legene i Finnmark for å bidra til å holde på kolleger og rekruttere nye. Leger som mener de er kvalifisert til å få Finnmarksknappen i 2000, må selv sende oversikt over sin karriere i Finnmark til honnørkomiteen som består av Kåre Augensen og Harald Sunde.