Arbeidsmedisin i bølgedalen
Ved inngangen til 2000 befinner arbeidsmedisinen seg i en bølgedal. Det tar Ebba Wergeland helt med ro. – Arbeidsmedisin kan ikke begrunnes med lønnsomhet, men har sin begrunnelse i visjonen om sosial rettferdighet og lik rett til helse for alle. Arbeidsmedisin handler om verdivalg og hva slags samfunn vi ønsker. Når sosial rettferdighet prioriteres ned og «vinnerkultur» opp, er det rimelig at interessen for arbeidsmedisin synker. Kullsviertroen på markedet rammer hele den forebyggende medisinen. Markedet kan aldri dekke befolkningens behov for helse, bare etterspørselen fra dem som har mest kjøpekraft, mener Wergeland.
Men det er stadig motstrømmer i samfunnet som hun kan glede seg over. For eksempel dissensene i arbeidslivsutvalget som i desember 1999 la frem en innstilling om utfordringer i arbeidslivet i et nytt årtusen (3). Innstillingen er et forarbeid til en større revisjon av arbeidsmiljøloven. Viktige stikkord i innstillingen er internasjonalisering og individualisering, fleksibilitet og valgfrihet i arbeidslivet. Arbeidslivsutvalget åpner for å øke mulighetene for alternative arbeidstidsordninger, men har in mente hensynet til liv, helse og velferd. Utvalget vil også vurdere om rammene for overtid kan økes uten at det går utover helsen og sikkerheten til de ansatte.
Ebba Wergeland fnyser av begreper som fleksibilitet og valgfrihet, og plasserer dem i kategorien offentlige sannheter som hun ønsker å stikke hull på.
– Det er naivt å kalle det valgfrihet når en småbarnsmor «velger» å jobbe kveld og natt fordi hun ikke får barnehageplass. Valgfriheten til folk flest er marginal, slår hun fast. Slik Ebba Wergeland ser det, går vi 100 år tilbake i tid hvis innstillingen fra Arbeidslivsutvalget blir fulgt. – Ved å gå fra lovregulering til kollektive avtaler og til og med til individuelle avtaler er vi tilbake i tiden før 1892 da vi fikk den første arbeidervernloven. Intet var så fleksibelt som arbeidskraft på slutten av forrige århundre, sier hun. – Fleksibiliteten det er snakk om i innstillingen, består i en deregulering av arbeidervernlovene og vil være til skade for flertallet av arbeidstakerne. Verst er forslagene om å svekke oppsigelsesvernet. Jobbtrygghet er alfa og omega. Hvis man ikke skjønner det, har man ikke skjønt så mye av hva som er forutsetningen for helse i arbeidslivet, avfyrer Wergeland.
Hun frykter at svekking av arbeidervernet og mindre arbeidstidsregulering kan bli resultatet hvis innstillingen blir fulgt. – Vi kan bare håpe at innstillingen møter motstand. Heldigvis er det dissens i utvalget, puster hun ut.
– Hva kan endringer i arbeidslivet og innstillingen fra utvalget bety for arbeidsmedisinen?
– Hvis flertallets holdninger får gjennomslag, vil vi få vanskeligere oppgaver innen forebygging. Den som skal holde seg frisk, må ha kontroll over forutsetningene for egen helse: en trygg jobb, nok penger, nok tid. Den som ikke har tid eller råd til å «lytte til kroppens signaler» som det så vakkert heter, blir syk, slår hun fast. Hun oppfordrer leger til å stole på egne erfaringer og samarbeide om å synliggjøre sammenhengen mellom arbeidsforhold og helse, i stedet for å akseptere offentlige sannheter om fleksibilitetens velsignelser.
– Men nå får jeg ikke tid til å snakke med deg om Irak, utbryter Ebba Wergeland midt i ordstrømmen om morgendagens
arbeidsliv.