Migrasjon og differensiering
Tidsskriftet Science omtaler resultatene som et viktig skritt i arbeidet for å finne frem til en transplantasjonsterapi for pasienter med ryggmargsskade (2). Det understrekes at forskningen er høyst eksperimentell og det gjenstår å finne ut hvordan transplantatene virker før nye fremskritt kan ventes.
Den amerikanske studien ble gjennomført med i alt tre kontrollerte forsøksserier. De to første seriene omfattet i alt 22 forsøksrotter og like mange kontroller. Alle dyrene ble først laminektomert og påført skade på ryggmargsnivå Th 9–10. Etter ni dager fikk forsøksgruppen tilført nevrale musestamceller direkte på lesjonsstedet, mens kontrollgruppen fikk injeksjoner med kulturmedium. Begge gruppene ble behandlet med ciklosporin for å dempe immunreaksjonen.
Foruten bevegelsestesting av rottene, ble det gjort immunhistologiske undersøkelser av ryggmargen 2–5 uker etter stamcelletransplantasjon. Det viste seg at stamcellene overlevde og migrerte inntil åtte millimeter fra lesjonen. De hadde differensiert til oligodendrocytter, astrocytter og nevroner. Det ble ikke funnet noen tegn til tumorutvikling.
I en tredje forsøksserie ble det undersøkt hvorvidt immunologiske reaksjoner (rotte-versus-mus) kunne bidra til den observerte, lokomotoriske effekten. Igjen fikk forsøksgruppen injeksjoner med stamceller, mens de to kontrollgruppene fikk injeksjoner enten med kulturmedium eller med modne musenerveceller. Immunhistologisk analyse påviste lik grad av inflammasjon hos alle gruppene, men fortsatt var det bare kontrollgruppen som viste lokomotorisk fremgang.