Subjektiv effekt
Tungen på vektskålen i departementets vurdering er en fersk rapport om hjertelaserbehandling fra Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), som fraråder rutinebruk av metoden (3). En ekspertgruppe har gått igjennom nesten 250 internasjonale publikasjoner, men konklusjonene er i hovedsak basert på resultatene fra seks randomiserte, kontrollerte, kliniske studier publisert i 1999 og fra den norske TMR-studien. Pasientene som fikk hjertelaserbehandling hadde angina pectoris svarende til de to dårligste funksjonsklassene i NYHA- og CCS-klassifikasjonssystemene. De ble randomisert enten til transmyokardial hjertelaserbehandling eller til fortsatt medikamentell behandling.
Rapporten konkluderer med at hjertelaserbehandling ikke gir objektiv bedring av hjertefunksjon eller arbeidskapasitet. Likevel angir ca. 70 % av pasientene i studiene en symptomatisk smertelindring etter tre måneder. Denne effekten består også etter 12 måneder. Men den smertedempende effekten oppveier ikke den høye prosedyrerelaterte dødeligheten, som var 5–20 % for ikke-selekterte pasientgrupper og mindre enn 5 % for selekterte grupper. Etter ett år var det ingen signifikante forskjeller i dødelighet mellom behandlingsgruppene og kontrollgruppene. Utover ett år mangler det data for å si noe om det videre forløpet.
SMM-rapporten påpeker at det er behov for mer forskning om langtidseffektene av behandlingen, livskvaliteten til pasientene og virkningsmekanismene for den symptomatiske effekten. Det understrekes at graden av placebo ikke kan vurderes med sikkerhet og at varigheten av effekten taler mot at placebo er den eneste forklaringen. I et doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo i høst viste den greske legen George Kanellopoulos at hjertelaserbehandling i dyremodeller fører til en denervering av myokard og sekundært en neoangiogenese. Forklaringen kan være at stum iskemi tillater en høyere smerteterskel og dermed et økt aktivitetsnivå. Ekspertgruppen ved SMM vil senere komme med en tilleggsrapport som oppsummerer kunnskapsstatus om virkningsmekanismene ved transmyokardial hjertelaserbehandling.
Det knytter seg nå visse forventninger til en pågående studie ved Haukeland sykehus, hvor man ser på effekten av perkutan hjertelaserbehandling. Metoden går ut på at laserbehandlingen skjer fra innsiden av hjertet, via et kateter som føres opp fra lysken. Den perkutane metoden er mer skånsom enn TMR, men det gjenstår å se om resultatene er bedre.