Artikkel
Sammendrag
Diagnostikk og utredning av tilstander forenlig med kronisk utmattelsessyndrom håndteres ikke konsekvent etterinternasjonalt anbefalte retningslinjer, og det eksisterer en motstand mot å stille diagnosen på barn.
Kognitive forstyrrelser, mangel på energi, smerter og symptomenes inkonstans paret med manglende kjennskap tilsykdommens naturlige forløp forklarer noe av problemene som oppstår i kommunikasjonen mellom pasienter/pårørende på denene side og behandlingsapparatet på den annen.
Her belyses den avmakt verken pasienter, pårørende eller behandlere kan avhjelpe uten å akseptere sykdommens reeltinvalidiserende natur heller enn å bygge modeller basert på udokumenterte forestillinger om psykiske faktorersinnflytelse på sykdomsutviklingen.