Jakten på «kvinneligheten»

Sammendrag

Kjønn og kjønnsforskjeller blir i dag regnet som en sosial konstruksjon. Kvinnens «natur», «kvinneligheten» ogforskjellen mellom kjønnene har i historiens løp vært tema for hypoteser og forskning. Også medisinen har«vitenskapeliggjort» kvinnens sosiale kjønn ved å lokalisere og kroppsliggjøre «kvinneligheten». Synet på de kroppsligekjønnsforskjellene har variert fra at kvinnekroppen ble sett på som en avart av mannskroppen til en antagonistiskorganisme i forhold til mannens kropp. Uterus ble svært lenge sett på som det sentrale og kontrollerende organ for«kvinneligheten», og forstyrrelser i organet kunne forklare en mengde sykdommer. Nye oppdagelser, slik som ovulasjon oghormoner medførte at den biologiske kontrollen av «kvinneligheten» flere ganger måtte omdefineres. Bestrebelsene på åknytte kvinnens «natur» til enkeltorganers funksjon og fysiologi regnes av mange som starten på gynekologi som egetmedisinsk fag. Artikkelen baserer seg på historisk materiale fra Vest­Europa og Nord­Amerika og viser eksempler på atogså medisinsk­vitenskapelige «sannheter» oppstår innenfor kulturelle og sosiale rammer.