Artikkel
Sammendrag
Stortingsvedtaket i oktober 1992 om utbygging av Gardermoen som ny hovedflyplass medførte store konsekvenser forbeboere, lokalsamfunn og kommuner i området rundt flyplassen. For samfunnsmedisinere ble avgjørelsen en sjeldent storutfordring hva angikk myndighetsutøvelse, planlegging av helsetjenester og dokumentasjon av trusler mot befolkningenshelse. I de seks årene som er gått siden vedtaket, har man fått demonstrert hvordan hensynet til miljøvern ogmiljørettet helsevern kan innebære forskjellige konklusjoner når avgjørelser skal tas. Lokale helsemyndigheters syn bleikke tatt hensyn til av den statlige forvaltning i spørsmål om utredning av støyspredning. Næringsmiddeltilsynet komfor sent inn i planleggingen av terminalbygningen, og vertskommunens kommunelege I møtte motstand mot sine synspunkterpå samordning av legevakttjeneste, ambulansetjeneste og smittevern ved flyplassen.
Befolkningsundersøkelser gjort før og under utbyggingen viste at de som måtte flytte som følge av denne, kom dårligut med hensyn til antall rapporterte sykdommer, generell egenvurdering av helsen, utbredte smerter og psykiskeplager.