Artikkel
Sammendrag
Det er ikke lenger fravær av sykdom eller reduksjon av sykelighet som er det overordnede målet for den forebyggendehelsepolitikken. Nå skal alle forhold som kan redusere befolkningens livskvalitet bekjempes. Men gjennom å gjørelivskvalitet til anliggende for helsepolitikken vikler vi oss inn i alvorlige dilemmaer. Livskvalitet er et relativt,subjektivt og vagt begrep som vanskelig kan fungere som grunnlag for et politisk program. Avgrensede etterprøvbaremålsettinger vil bli umulig å formulere, og politikken vil dermed bli ineffektiv og vanskelig å implementere. Samtidigkan vi ledes ut i et etisk uføre ved at det åpnes opp for uakseptabel paternalisme. I tillegg vil helsetjenestensansvarsområde bli problematisk å avgrense. I denne artikkelen argumenterer jeg derfor for at vi i helsepolitisksammenheng bør holde fast ved den tradisjonelle forståelsen av helse som "fravær av sykdom".