Artikkel
Sammendrag
Det tilpasses og tildeles i overkant av 30000 høreapparater årlig i Norge, med tilhørende utgifter for folketrygden påomkring 150 millioner. Det store flertall av disse apparatene går til den eldre del av befolkningen, der presbyacusis(aldersbetinget svinn av sanseceller) dominerer. En relativt utbredt forestilling både blant allmennhet oghelsearbeidere er at høreapparatene brukes lite.
Vi intervjuet 83 eldre over 70 år uanmeldt hjemme fra et halvt til et par år etter tildelingen av apparat for åfinne i hvilken grad det var i bruk og til nytte i dagliglivet. Nær halvparten av pasientene hadde apparatet i øretidet de åpnet døren, og oppgav at de brukte hjelpemidlet hele dagen. Dette ble også bekreftet vedkomparentopplysninger. Bare 4% var ute av stand til å finne apparatet, og et mindretall på 16% brukte overhodet ikkehjelpemidlet. Flertallet av brukerne var fornøyd med apparatet, og komparenter sa det var til stor nytte. De eldregreier godt å plassere apparatet i øret, og de mestrer voluminnstilling og batteriskifte, selv mennesker over 80 år. Vifinner heldagsbrukerne noenlunde jevnt fordelt over alle grader av hørselstap. Selv der andre enn pasienten haddeinitiert høreapparattilpasningen, var apparatet i utstrakt bruk. Flergangsbrukere anvender apparatet i størreutstrekning enn førstegangsbrukere. Forhåndsopplysninger og hørselsmålinger kan i liten grad forutsi omhøreapparattilpasning blir vellykket. Gjeldende praksis med å la pasienten prøve ut et passende apparat over tid hjemmeog eventuelt levere det tilbake hvis det er til liten nytte, synes fornuftig.