De fleste som behandles for brystkreft har på diagnosetidspunktet ingen tegn til metastaser. Likevel vil omtrent 30%dø av brystkreftsykdommen i løpet av de neste ti årene (1), som uttrykk for at de hadde skjult systemisk spredningallerede på operasjonstidspunktet. Det er således nødvendig å finne frem til bedre metoder for å peke ut pasienter medhøy risiko for senere tilbakefall.
I løpet av de siste ti årene er det utviklet teknikker for å påvise mikrometastaser i aspirat fra beinmarg. Vedhjelp av antistoffer som reagerer mot epiteliale antigener, analyseres beinmargscellene for tilstedeværelsen avenkeltstående karsinomceller. Bruk av slike immuncytokjemiske teknikker har resultert i påvisning av mikrometastaserhos 10-45% av brystkreftpasientene (2, 3).
Den store variasjonen i positive funn skyldes sannsynligvis bruk av forskjellige antistoffer med forskjelligspesifisitet til epitelceller, forskjellig grad av kryssreaktivitet med de hematopoetiske cellene i beinmargen og iantall celler som har vært undersøkt (0,5-2 x 106) (4). Til tross for dette er påvisning avmikrometastaser vist å kunne forutsi et senere tilbakefall (2, 3). Dette gir håp om at slik diagnostikk kan få praktiskklinisk betydning. Det er imidlertid fortsatt et stort behov for metodisk standardisering, forbedret spesifisitet ogreproduserbarhet.
Ved Det Norske Radiumhospital er det utført et omfattende arbeid for å kartlegge spesifisiteten til denstandardmetoden som de fleste internasjonalt benytter seg av i dag (5). Det er oppdaget falskt positive resultater vedbruk av metoden, og årsaken er langt på vei avslørt. Derfor kan vi nå komme frem til pålitelige diagnostiske resultaterved å utføre kontrollanalyser.
Pantel og medarbeidere har rapportert at i over halvparten av beinmargsprøvene som er positive for mikrometastaser,påvises det kun 1-2 tumorceller per million undersøkte beinmargsceller (6). For å øke sensitiviteten ogreproduserbarheten er det behov for å analysere betydelig større mengder beinmargsceller enn det som praktisk er muligved bruk av dagens standardmetode.
Ved Radiumhospitalet har man derfor gjennom de senere årene arbeidet med immunmagnetiske teknikker i påvisningen avtumorcellene (7, 8). Tumorceller anrikes ved bruk av magnetiske partikler, og på den måten kan vi undersøke et tiganger større beinmargsprøvevolum enn ved standardmetoden. Det utvikles i tillegg molekylære påvisningsmetoder basertpå revers transkriptase-polymerase kjedereaksjonsmetodikk, for å påvise tumorceller etter immunmagnetisk anrikning.
I april 1995 ble det igangsatt en stor studie støttet av Den Norske Kreftforening for å avklare betydningen av åpåvise enkeltstående kreftceller i beinmargen hos pasienter med primært operabel brystkreft. Dette er etsamarbeidsprosjekt mellom flere sykehus.
Det skal i løpet av en treårsperiode utføres beinmargsaspirasjon i forbindelse med primæroperasjonen på nær 1000pasienter. Alle beinmargene blir undersøkt ved Radiumhospitalet med henblikk på kreftceller. Både standardimmuncytokjemisk metode og nye immunmagnetiske metoder benyttes i diagnostikken. Funnene vil så bli korrelert tileksisterende prognostiske faktorer.
Pasientene vil gjennomgå standardbehandling og oppfølging, og residiv og overlevelse vil registreres og korrelerestil de mikrometastatiske undersøkelsesfunn. Internasjonalt vil dette bli en av de største kliniske undersøkelsene forpåvisning av enkeltstående kreftceller i beinmargen.
Vi kan således bidra til å avklare hvor stor betydning påvisning av mikrometastaser har ved brystkreft og hvorvidtdette bør bli en rutineundersøkelse for utvelgelse av risikopasienter til videre terapi.
Pasienter med lokalisert brystkreft og mer enn åtte positive lymfeknuter får tilbud om å delta i en nordiskbehandlingsstudie for utprøvning av høydosekjemoterapi med autolog stamcellestøtte. Som ledd i oppfølgingen vil denorske pasientene gjentatte ganger bli undersøkt med henblikk på mikrometastaser. Ved å følge utviklingen underbehandlingen og oppfølgingen kan det la seg gjøre å registrere eventuell behandlingssvikt lang tid før en metastase vilvære klinisk påvisbar. Dette vil gi mulighet til å endre terapistrategi underveis i kreftbehandlingen. I tillegg er detbåde internasjonalt og ved Radiumhospitalet stor interesse for å karakterisere de mikrometastatiske tumorcellene sompåvises i beinmargen (4). Ved å undersøke forekomsten av forskjellige markører på tumorcellene, er målsettingen å kunneskreddersy kreftbehandlingen etter tumorcelletype.
Mikrometastaser kan også påvises ved flere andre cancerformer. Undersøkelser med henblikk på mikrometastaser ibeinmarg kan altså bli et diagnostisk prinsipp ved flere av de hyppigst forekommende kreftformene.
Bjørn Naume