Artikkel
Sammendrag
Ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemning, med nedleggelse av alle institusjoner, var avsluttet vedutgangen av 1996. Vi fulgte alle 109 klienter fra Sør-Trøndelag som bodde i Hallsetheimen sentralinstitusjon gjennomreformen ved å sammenlikne observasjoner fra 1987 med observasjoner gjort i 1995, etter avvikling av fylketsinstitusjoner. Vi fant en økning i fysiske handikap og psykiatriske problemer/atferdsavvik. Omsorgspersonenes kjennskaptil klientenes somatiske lidelser var sviktende for mer enn halvparten (55%). Den medisinske behandling kunne bedreshos 36% og var for dårlig hos ytterligere 9%. Bruken av allmennlegetjenester og spesialiserte tjenester fra psykolog,psykiater og neurolog var redusert. Helsevesenet har ikke gjort de nødvendige omstillinger for å kunne yte menneskermed psykisk utviklingshemning en god nok tjeneste i den nye situasjonen, og funnene viser at tiltak for å bedre detteer påkrevd.