Neurobiologiske mekanismer ved antidepressiv behandling

Sammendrag

Alvorlig depresjon rammer opptil 20% av befolkningen minst én gang i løpet av livet, og er forbundet med nedsattfunksjonell kapasitet, nedsatt livskvalitet og økt dødelighet. Nyere forskning på virkningsmekanismene vedantidepressive behandlinger har kastet lys over viktige forhold som kan ha betydning i klinisk behandling av dissepasientene. Basalforskning, klinisk forskning og klinisk praksis er nær knyttet til hverandre på dette feltet. Denneartikkelen omhandler funn vedrørende serotonerge mekanismer for antidepressiver, og gir en mulig forklaring på hvorforantidepressiver vanligvis ikke har klinisk effekt før etter 2-4 uker. Resultater fra basalforskning har understreketbetydningen av en bestemt subtype av serotoninreseptorer, nemlig 5-HT_1A-autoreseptorene, som forklaring påden forsinkede kliniske effekten. Preliminære og ukontrollerte kliniske data er forenlige med en slik hypotese, idet deindikerer at en kombinasjon av et antidepressivum og en 5-HT_1A-autoreseptorblokker muligens kan gi enraskere antidepressiv effekt og også gi effekt hos behandlingsresistente pasienter.