Artikkel
Sammendrag
Indikasjonsstillingen ved carotiskirurgi har vært under kontinuerlig diskusjon i over 40 år. Til tross for godeundersøkelser som definerer enkelte undergrupper med nytte av operativ behandling, gjenstår fortsatt situasjoner derbehandlingsstrategien ikke er etablert. En symptomgivende carotisstenose på mer enn 70% skal opereres dersom det ikkeforeligger tungtveiende kontraindikasjoner. Ved asymptomatiske stenoser på mer enn 60% er det påvist en signifikanteffekt av operativ behandling, men denne er mer marginal og krever en lav perioperativ morbiditet for at gevinsten skalbli relevant.
Det ser ikke ut til å være noe grunnlag for å fravike de ordinære indikasjonsstillinger ved okklusjon av motståendea. carotis, ved tandemlesjoner eller ved planlagt hjertekirurgi. Pasienter med progredierende neurologiske symptomerser ut til å ha nytte av operasjon, men disse pasientene kan være vanskelige å identifisere i tide. Ved transitoriskeiskemiske anfall (TIA) av crescendotypen bør pasienten antikoaguleres og opereres så snart som mulig dersom detforeligger en ipsilateral carotisstenose.
Residivstenoser forekommer i 10-15%. Risikoen for slag er lav og komplikasjonsfrekvensen ved reoperasjoner er økt.Det anbefales derfor å ha strenge indikasjonsstillinger for residivoperasjon. I fremtiden er det mulig disse pasientenebehandles best med endovaskulær teknikk.