Artikkel
Sammendrag
Erfaringer med en større overgrepssak i et mindre norsk lokalsamfunn rapporteres. Da ofrene som voksne fortalte hva dehadde opplevd som gutter, kom det frem at flere hadde vært utsatt for samme overgriper. Mennene og deres pårørendereagerte sterkt på dette, og etterspurte hjelp og støtte fra helse- og sosialtjenesten.
Primærhelsetjenesten og psykiatrisk poliklinikk valgte å samarbeide om å arrangere to psykoedukative møter ikommunehuset. Til møtene ble ofrene invitert sammen med sine familier. Til stede var også overgripers familie og detlokale hjelpeapparat. På møtene ble det orientert generelt om seksuelle overgrep hos barn og voksne, symptomer ogsenvirkninger samt lokale hjelpetiltak og behandlingsmuligheter. Et av tiltakene var samtalegruppe for ofrene, drevetav psykiater og allmennpraktiker. Fem av ofrene valgte å delta i denne gruppen i et år.
Saken nådde aldri mediene, og det gav arbeidsro. Samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten vurderes somsvært viktig i slike saker, hvor man i tillegg til å gi direkte behandlingstilbud også har ansvar for å gi opplysning,og for å forebygge. Rask, men grundig planlegging, klar rollefordeling og god kommunikasjon samt veiledning av deinvolverte behandlere fra starten er essensielt.