Artikkel
Sammendrag
I den medisinske litteraturen har man siden midten av 1960-tallet hatt en epidemisk økning i bruken av ordet risiko.Dette skjer parallelt med at medisinens fokus i stadig større grad flyttes fra syke til friske individer. Ordetsbetydning har endret seg gjennom vårt århundre. Det har i dag en ideologisk forankring i kampen for folkehelsen, ogtjener en viktig funksjon i legitimeringen av medisinske intervensjoner på friske mennesker. At rådgivning om risikoikke er et spørsmål om viten versus tro, illustreres av meningsforskjellene innen og mellom ulike medisinskefagmiljøer.
Forestillinger om risikoinformasjon som tilstrekkelig betingelse for endring av levevaner, fremstår som naive i lysav psykologisk forskning. Bedret kommunikasjon gjennom bedret kommunikasjonsteknikk er mulig, men slike teknikker girlikevel ikke svaret på hvordan vi best skal forholde oss til risiko. Kunnskap om risiko er ikke nødvendigvishelsefremmende, den kan tvertimot virke sykeliggjørende. Overdiagnostisering og overbehandling er uønskede konsekvensersom reiser spørsmål vedrørende helsevesenets ressursbruk. Det sterke søkelys på risiko gjør det også betimelig å spørreom vektleggingen av det negative aspekt egentlig er et blindspor på veien til helse.